Hva er poenget med denne bloggen?

En blogg om Salomon August Andrée og hans forsøk på å nå Nordpolen med ballongen "Ørnen" i 1897. Med ham var Nils Strindberg og Knut Frænkel.
Etter bare 65 timers luftseilas ble de tvunget til å lande på drivisen. Så begynte en tre måneders dødsmarsj over isen som til slutt endte med at de tre døde på Kvitøya i oktober.

torsdag 10. mai 2012

"Ingen frykt, intet håp"

Etter at Andrée-mennene ble funnet i 1930 ble "Med Ørnen mot Polen" gitt ut. Boken er en gjennomgang av ekspedisjonens skjebne og var et ordentlig helteskrift. Den inneholdt ekspedisjonens dagbøker, brev, fotografier og kommentarer fra avdøde og levende personligheter vedrørende Andrée og hans to kamerater. I parantes bemerket; den norske utgaven er et must; den inneholder flere av Strindbergs brev til Anna enn det den svenske gjør. Hvorfor? Aner ikke og heller ikke Per Olof Sundman klarte å finne ut hva årsaken var.

 I 1967-68 ønsket Bonniers forlag å lage en nyutgivelse og kontaktet Per Olof Sundman for å be ham ta seg av redigeringen. Sundman hadde nettopp smadret myten om Andrée i sin roman "Ingeniør Andrées luftferd" og skjønte snart at en nyutgivelse av "Mer Ørnen mot Polen" var uaktuell, det som trengtes var et helt nytt verk. Romanen hans hadde hatt en saklig tittel, fagboken han nå skulle redigere fikk det poetiske navnet "Ingen fruktan, intet hopp. Ett collage kring S.A. Andrée, hans följeslagare och hans polarexpedition". "Ingen fruktan, intet hopp" er hentet fra et intervju med Andrée i Spitsbergen Gazette kort tid før ekspedisjonen lettet;

"Ja, ett gammalt ordspråk säger att det går aldrig så illa som man fruktar och aldrig så bra som man hoppas. Och till det håller jag mig. Jag hyser ingen fruktan och intet hopp."

 Dette var Andrées motto altså. Det viste seg jo at det av og til går verre enn man håper...

Jeg har nå hatt tid til å fordype meg i boken på nytt og blir slått av hvor voldsomt inntrykk den gjør. Sundman har altså laget en collage av tekster, denne collagen dekker nær sagt alle tenkelige fasetter av ekspedisjonen og dens samtid. Her er meterologiske journaler, dagbøker, bilder, minneskrift, festskrift, telegrammer, brev og biografier blandet til en vev av informasjon som til tider viker nesten overveldende. Det hele bindes sammen av Sundmans korte og til tider syrlige kommentarer til de ulike tekstene.

Sundman har liten respekt for Andrée og av og til blir dette nesten for tydelig. Kanskje desto mer inntrykk gir det når han faktisk gir et kompliment til mannen. Som Sundman skriver; Andrée var i dårlig fysisk form og det er intet mindre enn imponerende at han klarte en tre måneders sledeferd over arktisk is med en last på over hundre kilo før han brøt sammen på Kvitøya. Ellers lar aldri Sundman en anledning til å gi Andrée et stikk gå fra seg. Når han spekulerer i hva som ville skjedd om Andrée aldri hadde dratt på ekspedisjonen kommer han frem til at han i løpet av kort tid ville gjort seg helt umulig som sjef for patentbyrån (en stilling han garantert ville arvet etter Hugo Hamilton, hans sjef) og deretter blitt "deportert" til Jönkjöping og der blitt landshøvding. Som Sundman skriver:"Jeg tror han ville ha blitt en utmerket landshøvding".

Jeg kjøpte boken på antikvariat og den er ikke kommet i nytrykk. Imidlertid er ikke det noe problem for den ligger på internett i fulltekstversjon. For de som er interessert i ekspedisjonen er den et must og den finnes her, på literaturbanken.se.